Skal tenåringen starte på lappen?

Du er ikke alene om du kjenner nervøsiteten komme snikende når du hører at det er på tide å øvelseskjøre. Som foreldre kan det dukke opp en del spørsmål både før og underveis i opplæringen, men heldigvis er det god hjelp å få. Å starte tidlig og etablere et godt samarbeid med trafikkskolen er et godt utgangspunkt.

Husker du da selv tok førerkortet? Ting kan ha endret seg mye siden du var fersk sjåfør selv, både når det gjelder regler på veien, men også hvordan opplæringen er lagt opp.

En god kjøreopplæring bør være tilpasset elevens nivå og hvor langt de har kommet i opplæringsprosessen. Det er viktig at de kan ta det i sitt eget tempo og jobbe der det trengs mest. Med andre ord, ingen har godt av å hoppe direkte inn på motorveien eller i stressede kryss på første forsøk. Samtidig er det viktig å tenke over at noen elever lærer raskt, mens andre trenger mer tid på å mestre ting.

Et felles mål

Vi som trafikkskole skal bidra til nullvisjonen, som betyr null ulykker og null dødsfall på veiene. Foreldre og foresatte spiller en viktig rolle i å hjelpe oss å nå dette målet. Derfor legger vi stor vekt på hvordan øvelseskjøring skal skje på en trafikksikker måte, i tråd med reglene, samtidig som man er en grei medtrafikant.

Selv om det er noen år til før de kan ta selve førerprøven, er det en god ide å lære de grunnleggende ferdighetene nå og få noen tips fra en dyktig trafikklærer om hva dere kan øve på sammen. For å bli bra i noe, må man øve – og det gjelder også bilkjøring. Vi har lagt merke til at elever som får hjelp fra foreldre i denne prosessen blir mer selvsikre og får førerkortet raskere.

Selv om øvelseskjøring hovedsakelig er til for å lære, byr det også på en fantastisk mulighet til å komme nærmere ungdommen din.

Plutselig har du en annen rolle enn da de var små. Nå har dere et felles mål å jobbe mot, og mange kan oppleve å "gjenoppdage" hverandre bak rattet. Det er få ting som føles mer naturlig enn å prate i bilen, og timesvis med øving gir rikelig anledning til dette. Vi har inntrykk av at både foreldre og elevene selv setter stor pris på denne tiden. Plutselig er det over, og ungdommen skal ut på veien alene. Da føles det godt å vite at du har vært der og gjort en forskjell underveis.